Ny blogg

Jepp, jeg har fått ny blogg, på blogg.no

http://idolet.blogg.no

derfor kommer nye innlegg hovedsakelig til å komme på den bloggen istede for på denne bloggen her.

two more days, and the world as we know it will end

Det er to dager igjen til jeg ikke lengre er elev i 3MD, det vil si, i hjertet kommer jeg alltid til å gå litt i 3MD, og vi kommer jo alltid til å være 3MD 08/09, det kan ingen ta ifra oss, men det føles tomt og litt sårt å ikke skulle reise tilbake til Vinstra til høsten, for å ha kor, sangtimer og norsk. Jeg håper ikke denne tomheten kommer til å følge meg mye, selv om jeg alltid kommer til å savne klassen:

-Marthes latterbrøl
-Ingvilds spontanitet og klemmehet
-Knut Andreas og hans evner som potet (han kan brukes til alt)
-Jazz-spillinga til Sven
-Maries til tider spesielle måte å forklare og reagere på ting
-Gards barskhet
-Juliane som alltid holder et smil, selv om det gjør vondt
-Malin og hennes meningers mot
-Sannas dramaqueeniske utbrudd
-Benediktes positivitet
-Rikkes ører, som alltid hører
-Bart og hans smittende humør
-Simen og hans antifeministiske "meninger"
-Karin, og hennes til tider blåste utsagn
-Karoline, og hennes herlige frekkhet (når den ikke er rettet mot en selv så klart)
-Kari, og hennes evige støtte og motivasjon
-Christoffer, og hans til tider brennende engasjement
-Live, og hennes laidbackhet
-Joacims smil, motiverende samtaler og humor
-Bjørn Kåre og hans gehør
-Inga, og hennes positivitet
-Mathilde, og hennes moderlighet
-Randi og hennes "æ kain godt lån dæ penga æ"
-Michael, og hans sanger

Jeg kommer rett å slett til å savne hele gjengen, som jeg har blitt så glad i! Selv om jeg kanskje ikke har snakket like mye med alle, så betyr de alle like mye for meg. Det er litt rart å tenke tilbake til tiden før vgs., for for meg føles det som om det er denne gjengen jeg har gått i klasse med de siste tolv årene.

Tenk på det, jeg er ferdig med tolv års skolegang. TOLV år! Det er mange år det. Og nå blir det enten fire eller to og et halvt år til med skole, også er jeg ikke lenger elev, da har jeg et yrke hvor jeg kan tjene penger for å betale ned fremtidige studielån, og til å forsørge meg selv.

Onsdag blir både en sorgens og en gledens dag. Sorgens fordi jeg skal skilles fra alle menneskene i klassen, gledens fordi jeg har fullført! Jeg var 5 cm unna å slutte for godt i mellom andre- og tredjeklasse. Det er det ingen som vet. Eller jo, nå vet jo alle som leser bloggen min det!

Jeg er glad i dere 24 nevnt over, bare så dere vet det!

Min første, EGNE sang!

Joda, det er crappy lyd. Men det er jo litt gøy at det er min første sang jeg har tatt opp.

Taggsky

P.S!

Jeg skal bli flinkere til å tagge innleggene mine slik at taggskyen kanskje etter hvert kan komme til nytte. Jeg bare gidder ikke gå tilbake og tagge alle de ørten tusen innleggene jeg ikke har tagga.

What's the story

Dere som kjente meg i førsteklasse, vit at dette ikke er like ille som det en gang var. Det er ikke lenger idolhysteri, det er beundring av en kar som driver med det samme som jeg kunne tenkt meg å drive med. Nemlig utøvende kariere som musiker. Men nåløyet er for lite, såe. Jeg venter bare på at SOny BGM skal ringe meg hver dag, men det er nok ikke sånn det skjer.

Ok. Så nå har jeg endelig kjøpt låta. Må si den ikke er like popsangete som mange på det forrige albummet. Teksten er relativt dyp, med snakk om at vi blir født inn i verden uten noenting, og vi forlater den med det samme.



Sjekk ut http://aleksanderblogg.com eller din veldig lokale iTunesstore om du har lyst til å høre sangen. Den er virkelig verdt åtte kroner, og egentlig litt til også.^^


OH, og en annen ting. Alle som legger igjen spørsmål skal fra nå av få svar via videoblogging, så bare still spørsmål!

Torsdag Kveld Fra Nydalen

Ok, jeg må bare si det, videobloggen med "Tina" og "Betina" er hysterisk morsom!

Blogginnlegg 1:

No fan of shearing

Kind of in love tonight,
kind of in love,
smiling from ear to ear,

Kind of in love tonight,
Wont give you up,
Fear wont kill my love for you,

Smile,
you're alive,
heaven above,
and no hell bellow,
you're fantastic,
beautyfull and caring,
for once I'm no fan of shearing.

Kind of in love tonight,
kind of in love,
butterflies inside,

kind of in love tonight,
caring for you,
nothing can stop me now.

Smile,
you're alive,
heaven above,
and no hell bellow,
you're fantastic,
beautyfull and caring,
for once I'm no fan of shearing.

You're smiles brighten up my day,
you're words make me smile,
you're looks are fantastical,
you're eyes are magical,
I need you tonight,
Kiss me,
or I'll die,
give me you're love,
and I'll give you my life!

Smile,
you're alive,
heaven above,
and no hell bellow,
you're fantastic,
beautyfull and caring,
for once I'm no fan of shearing.

for once I'm no fan of shearing.

Ladididumdidididumbum,
beybabedi boboboo,
Sinamanono jalolo eginila selolo,

for once I'm no fan of shearing.

Vlogg =O

Ting og tanker igjen

Jeg har skrevet masse om tanker og ting det siste året, men gudene skal vite at jeg har så ekstremt mange tanker som må ut på et eller annet vis. Dette er også et noe personlig innlegg, men jeg tror alle de som tar seg bryet med å lese bloggen min, allerede er vant med personlige innlegg. Akkurat nå tenker jeg over at jeg vil at folk skal vite hvordan det siste året har vært, på godt og vondt. Dette året her har vært vanskelig for mange, ikke bare meg. Det vet nok alle på Vinstra vgs., avdeling musikklinja.

I vinter har mange ting gått galt, andre har gått godt. Når våren kom, så jeg endelig lys igjen, og i april var ikke Jo-Arne noe deprimert i det heletatt. Men det gikk fort over, dessverre. Når mai kom, kom også eksamenstiden, og vi var et skritt nærmere slutten av det hele. Eksamenene har gått bra, jeg har en god følelse med tanke både på norsk-, engelsk- og muperseksamen. Muntlig religion gikk godt, fikk 4, sangeksamen gikk bra med tanke på at jeg hadde førti i feber, fikk fire der også. Engelskeksamen muntlig gikk greit, fikk tre. Jeg er fornøyd. Jeg har regna litt på snittet, og så lang, med de karakterene jeg husker, har jeg fire i snitt akkurat. Men jeg er spent på å se resten av karakterene mine, og enda mer spent på om jeg kommer inn på videre skole.

Jeg er ikke spent, jeg er dritredd for at jeg ikke kommer inn. Jeg gråter litt hver kveld, og gruer meg så grusomt til å få vite om jeg kommer inn eller ikke. Om jeg ikke kommer inn, vet jeg ikke hva jeg gjør. Da kommer jeg til å være så langt nede at jeg går fra å være til bare å eksistere, i hvert fall en stund. Jeg håper og ber litt hver dag om at jeg må i hvert fall få komme inn på lærer i Oslo, slik at jeg kan bo sammen med Mari og Svein. Da kunne jeg kanskje funnet meg selv 100%, og lære meg å stole mer på meg selv...

I høst hadde jeg ikke like mye motivasjon som kanskje enkelte trodde. Jeg har vært motløs, og hatt lyst til å gi opp, men det er mennesker i klassen og på musikk og dans generelt, og på skolen, som gir meg motivasjon til å stå opp og komme meg på skolen hver dag. Tanken om at "Nå er det bare 8 mnd igjen" har vært både positiv og negativ. Jeg kom meg igjennom de tunge fagene, og jeg kom meg i hvert fall godt igjennom de gode.

Vi har hatt lærere i år som bare stråler ut omsorg og omtanke. De er jeg evig takknemmelig for at vi fikk ha som lærere, og jeg vil uttale at jeg er veldig glad i de lærerene. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg har lagt ut om mine tanker og problemer, men bare det humøret og den humoren enkelte lærere har har vært meget motiverende og til en stor hjelp.

Det å se at andre har hatt det vanskelig har, unnskyld at jeg sier det, om dere som har hatt det vanskelig i år skulle komme til å lese, faktisk vært en hjelp. Det har vært en hjelp fordi da har jeg sett at jeg ikke er den eneste som sliter. Jeg har ikke lhyst til å gå spesifikt inn på hvorfor jeg har hatt det vanskelig, men jeg kan si at det har med at jeg er dårlig til å håndtere at mennesker og dyr som jeg er glad i, går bort, eller videre, eller dør.

Nå er det bare tre dager igjen på Vinstra, og mens jeg skriver disse ord presser tårene på så hardt at nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kommer til å savne alle som en på musikk- og danselinja, både lærere og elever og avdelingsleder. Kanskje ikke drama- og ergonomilærer, men hun kommer ikke til å savne meg heller, for å si det mildt. Hvordan skal det gå med meg til høsten når jeg ikke kommer tilbake til Vinstra og får klem av Kari, av Ingvild og alle de andre fantastiske individene i klassen. Hvordan skal det gå med meg når en av mine beste venner skal være på den andre siden av jordkloden? Kommer folk i min fremtidige klasse til å godta meg for den jeg er? Kommer jeg til å komme overens med lærere? Kommer jeg til å få en lærer som er like grum som Nina eller Nora? Noen med en så god og tørr humor som Grete? Eller noen som er like strukturert som Sigrid? Hva vet vell jeg?

Nå vet jeg, fakta faen, at jeg skal treffe de fantastiske menneskene som skal til Hamar i hvert fall. Marthe og Malin og Kari. Også blir det vell noe kontakt på facebook med alle dem som skal jobbe, og de som skal til Trondheim. Også har vi jo messenger også, slik at jeg kan holde kontakten med dem som fortsatt er på Vinstra, både Nina(elev), Marthe, Rebecca, Rigmor, Juliane og resten av de flotte menneskene. Og kanskje, kanskje, reiser jeg en tur til Miami og besøker Rikke, på andre siden av planeten Tellus, også kjent som jorda.

En ting jeg kommer til å savne, som ikke er konkrete personer, er huskonserter og vårprosjekter. Det å få se hva andre elever sysler med er veldig spennende. Det siste året har jeg innsett hvor fantastisk dans egentlig er. Alternativ rulledansing, aka moderne, klassisk, hip hop og jazz. Kjempespennende. Og ikke minst folkedans! Leade sin forestilling på Rudi var jo bare superflott! Den burde flere ha sett.

Jeg er glad i alle Vinstramennekser, og litt ekstra glad i alle dem som leser bloggen min.

Dum, diggidi dumdum

This is my song about nothing at all,
ding diggedu dumdum,
dang sangedi sangsang
it'll last an hour long,
dum, diggedi, dumdidey,
fang singedi pangdang.


GUD, jeg er så kreativ!

...

Folk er falske. Er jeg falsk?

Jeg sikter ikke til noen bestemt, bare så det er sagt. Det bare slo meg egentlig idag, hvor falske mennesker kan være når det er noe de virkelig vil ha, eller om det er noe de vil andre skal gjøre. Er jeg sånn? At jeg manipulerer andre til min egen fordel?

spørsmål fra Rikke

- hvordan ville du beskrive drømmeferien?
Det er samme hvor i verden jeg er, så lenge jeg er der sammen med noen jeg bryr meg om, og som bryr seg om meg. Men jeg kunne tenkt meg å reise til Hawaii eller generelt USA.
- hva er yndlingsmaten din?
Det varierer. Maten må ha masse krydder og smaker i seg, norsk mat er for kjedelig.
- beskriv din drømmekjæreste.
Snill, nydelige øyne, omtenksom, smart, positiv.
- katt eller hund? forklar.
Hund. Hunder elsker deg betingelsesløst, du kan være sint som bare det, men hunden elsker deg fortsatt.

Chat

Sjekk forresten ut chatten nederst på siden.:)

Nytt design 3.

Endelig kommer jeg opp med et design som er brukbart! Dette er jeg veldig fornøyd med, og alle som sier noe annet, er usnille.

JA, JAAAA!!

Veit dere hva? Jeg kom opp i eksamen idag. I det ENESTE faget jeg ville opp i. Av de sju-åtte fagene vi har, kom jeg opp i det eneste jeg viste at jeg kunne gjøre det bra i. Jeg kom opp i det eneste faget jeg er sikker i, og god i. Jeg kom opp i religion. Jeg tror forresten at Olav synes at jeg er litt rar, for aldri før har noen ropt ut så høyt i glede fordi de har kommet opp i eksamen muntlig, i hvert fall ikke så lenge jeg har gått på Vinstra.

Jeg har ikke skrevet så mye idag, men jeg har tenkt veldig mye på tema og hvordan best å besvare det. Tema/oppgaven lyder; Trekk frem oprådder der tradisjonelle og kristne verdier støter mot nye krav, forankret i andre verdier. Drøft de filosofiske og etiske sidene ved sakene. Så langt har jeg lagt fokus på abort, aktiv dødshjelp og den nye ekteskapsloven. Jeg tror jeg vil ha et punkt til å legge hovedfokus på, men jeg vet ikke hva det skal være. Har du noen forslag?

Og forresten, jeg ser at besøkstsllene går oppover, men jeg hører aldri noe fra de som leser?? Kan dere ikke kommentere? Det hadde vært fint. Og jeg tror jeg vil gjøre som både Rikke og Kari har gjort før meg, nemlig at jeg vil ha inn spørsmål fra dere som leser, også skal jeg forsjøke å forme et innlegg med svar. Ok?

Prekast!:)

Ligge på grønne plener

Det hadde vært godt akkurat nå kjenner jeg. I steikende sol! Det er skole hver dag, selv om vi ikke akkurat gjør så mye. Vi har kost oss med Åshild, Twist og Brownies idag i femte time, det var kjempekoselig. Vi snakket om ensambelledelse, og hvordan vi har syntes det har gått det siste året. Vi kom frem til at det var mye å gjøre og litt for liten tid å gjøre alt på. Vi har hatt Inner Scapes, vi har hatt førsteklasseprosjekt og innleveringer. Det har vært mye å gjøre rett og slett. Men jeg har lært mye uansett, og er faktisk litt tryggere på å dirigere nå enn hva jeg var før.

Jeg har blitt solbrun i helga, og litt solbrent. Det har vært en fantastisk helg, med klassa. Jeg er så utrolig glad for at jeg ble med! Wii, kortspill og snakkings. Intim snakkings. Litt om både det ene og det andre. If you weren’t there, you don’t wanna hear.

Nå har vi religion, en av de siste timene ever. Det er ganske trist. Jeg gleder meg til ferie, men jeg vil ikke dra fra klassen, vennene og opplevelsene jeg har hatt på Vinstra. Selv om jeg hater Vinstra Vgs., kommer jeg aldri til å glemme miljøet på musikk. Men nå skal jeg ikke snakke mer om det, for jeg vil ikke være emosjonell sippetryne, da får du lese et tidligere innlegg.

Vi kommer kanskje opp i Religion i morgen. JEG VIL OPP I RELIGION!?! Det er det eneste jeg vil opp i, når jeg tenker meg om. Kanskje unntatt Historie. Men da skulle jeg øsnke at Teigen var sensor. *Kjære Gud, kan ikke jeg få komme opp i religion i morgen? Vær så sniiiiill? Da skal jeg være veldig snill! Amen!!*

Jeg kommer til å savne latteren til Marthe, og forståelsen til Malin, klemmene til Ingvild og spillingen til Kari.

Spontane skriblerier.

Den fantastiske epoken i livet går mot slutten, etter juni er det ikke mer elev på musikklinja, og det gir meg en veldig blannet følelse av sorg og lettelse. Nå er det slutt på å konsentrere seg om 15 forskjellige arbeidsoppgaver på en dagn, nå er alt konsentrert innen ett område. Det å reise fra de fantastiske individene i klassen min, de som det føles litt som om jeg har gått i klasse med siden grunnskolen, kommer til å bli rart. Det kommer til å bli en merkelig følelse på første skoledag nå til høsten, og ikke se det lysende ansiktet til Kari, høre de sære utbruddene til Ingvild, høre Rikke prate om OTH eller LOST o.l. og høre pianistene øve når man går igjennom musikkgangen, alt kommer til å bli et savn.

Det kommer til å bli rart å ikke se de andre klassene igjen også, særlig alle de fantastiske førsteklassingene. Man får alltid minst fire klemmer hver dag, om Mette, Thea og Kristine er på skolen. Dessuten blir det rart å ikke se de jordnære klesstilene til Martine Kirstine og Ragnhild. Det blir litt godt, men også litt merkelig å komme unna det sære internettspråket som Torstein, Sigurd, Harald og Mette fører.

Siste skoledag.. Huff! Den kommer til å bli vanskelig! JEg kommer til å grine som et lite barn! JEG VIL IKKE SLUTTE!! Jeg vil komme tilbake igjen i høst, og fortsette i fjerdeklasse! Men det går ikke, det er som Åshild sa, alt har en slutt.

Nei, jeg skal nyte den siste tiden på Vinstra, og sette pris på alle i klassen, alle på hele musikk- og danselinja, og lærerene der også.

Kreativitet

Nytt design 2

Høhø, ble det bedre nå?

Nytt design

Jeg fant ut at jeg ville lage designet selv jeg, så jeg fiksa et nytt layout. Håper det ikke er uleselig. Det er lurt å kjøre bloggen på full skjerm, da står ikke bakgrunnslogoen i veien.

Gosh, norskeksamen kan ha gått begge veier, jeg tror den enten gikk veldig bra eller veldig dårlig. We'll se, I guess.