Ting og tanker igjen

Jeg har skrevet masse om tanker og ting det siste året, men gudene skal vite at jeg har så ekstremt mange tanker som må ut på et eller annet vis. Dette er også et noe personlig innlegg, men jeg tror alle de som tar seg bryet med å lese bloggen min, allerede er vant med personlige innlegg. Akkurat nå tenker jeg over at jeg vil at folk skal vite hvordan det siste året har vært, på godt og vondt. Dette året her har vært vanskelig for mange, ikke bare meg. Det vet nok alle på Vinstra vgs., avdeling musikklinja.

I vinter har mange ting gått galt, andre har gått godt. Når våren kom, så jeg endelig lys igjen, og i april var ikke Jo-Arne noe deprimert i det heletatt. Men det gikk fort over, dessverre. Når mai kom, kom også eksamenstiden, og vi var et skritt nærmere slutten av det hele. Eksamenene har gått bra, jeg har en god følelse med tanke både på norsk-, engelsk- og muperseksamen. Muntlig religion gikk godt, fikk 4, sangeksamen gikk bra med tanke på at jeg hadde førti i feber, fikk fire der også. Engelskeksamen muntlig gikk greit, fikk tre. Jeg er fornøyd. Jeg har regna litt på snittet, og så lang, med de karakterene jeg husker, har jeg fire i snitt akkurat. Men jeg er spent på å se resten av karakterene mine, og enda mer spent på om jeg kommer inn på videre skole.

Jeg er ikke spent, jeg er dritredd for at jeg ikke kommer inn. Jeg gråter litt hver kveld, og gruer meg så grusomt til å få vite om jeg kommer inn eller ikke. Om jeg ikke kommer inn, vet jeg ikke hva jeg gjør. Da kommer jeg til å være så langt nede at jeg går fra å være til bare å eksistere, i hvert fall en stund. Jeg håper og ber litt hver dag om at jeg må i hvert fall få komme inn på lærer i Oslo, slik at jeg kan bo sammen med Mari og Svein. Da kunne jeg kanskje funnet meg selv 100%, og lære meg å stole mer på meg selv...

I høst hadde jeg ikke like mye motivasjon som kanskje enkelte trodde. Jeg har vært motløs, og hatt lyst til å gi opp, men det er mennesker i klassen og på musikk og dans generelt, og på skolen, som gir meg motivasjon til å stå opp og komme meg på skolen hver dag. Tanken om at "Nå er det bare 8 mnd igjen" har vært både positiv og negativ. Jeg kom meg igjennom de tunge fagene, og jeg kom meg i hvert fall godt igjennom de gode.

Vi har hatt lærere i år som bare stråler ut omsorg og omtanke. De er jeg evig takknemmelig for at vi fikk ha som lærere, og jeg vil uttale at jeg er veldig glad i de lærerene. Det er ikke nødvendigvis slik at jeg har lagt ut om mine tanker og problemer, men bare det humøret og den humoren enkelte lærere har har vært meget motiverende og til en stor hjelp.

Det å se at andre har hatt det vanskelig har, unnskyld at jeg sier det, om dere som har hatt det vanskelig i år skulle komme til å lese, faktisk vært en hjelp. Det har vært en hjelp fordi da har jeg sett at jeg ikke er den eneste som sliter. Jeg har ikke lhyst til å gå spesifikt inn på hvorfor jeg har hatt det vanskelig, men jeg kan si at det har med at jeg er dårlig til å håndtere at mennesker og dyr som jeg er glad i, går bort, eller videre, eller dør.

Nå er det bare tre dager igjen på Vinstra, og mens jeg skriver disse ord presser tårene på så hardt at nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kommer til å savne alle som en på musikk- og danselinja, både lærere og elever og avdelingsleder. Kanskje ikke drama- og ergonomilærer, men hun kommer ikke til å savne meg heller, for å si det mildt. Hvordan skal det gå med meg til høsten når jeg ikke kommer tilbake til Vinstra og får klem av Kari, av Ingvild og alle de andre fantastiske individene i klassen. Hvordan skal det gå med meg når en av mine beste venner skal være på den andre siden av jordkloden? Kommer folk i min fremtidige klasse til å godta meg for den jeg er? Kommer jeg til å komme overens med lærere? Kommer jeg til å få en lærer som er like grum som Nina eller Nora? Noen med en så god og tørr humor som Grete? Eller noen som er like strukturert som Sigrid? Hva vet vell jeg?

Nå vet jeg, fakta faen, at jeg skal treffe de fantastiske menneskene som skal til Hamar i hvert fall. Marthe og Malin og Kari. Også blir det vell noe kontakt på facebook med alle dem som skal jobbe, og de som skal til Trondheim. Også har vi jo messenger også, slik at jeg kan holde kontakten med dem som fortsatt er på Vinstra, både Nina(elev), Marthe, Rebecca, Rigmor, Juliane og resten av de flotte menneskene. Og kanskje, kanskje, reiser jeg en tur til Miami og besøker Rikke, på andre siden av planeten Tellus, også kjent som jorda.

En ting jeg kommer til å savne, som ikke er konkrete personer, er huskonserter og vårprosjekter. Det å få se hva andre elever sysler med er veldig spennende. Det siste året har jeg innsett hvor fantastisk dans egentlig er. Alternativ rulledansing, aka moderne, klassisk, hip hop og jazz. Kjempespennende. Og ikke minst folkedans! Leade sin forestilling på Rudi var jo bare superflott! Den burde flere ha sett.

Jeg er glad i alle Vinstramennekser, og litt ekstra glad i alle dem som leser bloggen min.