Liten bit av "kaka"!

Jeg begynte nylig med "roman", dvs, jeg starta i går. Jeg satt og hørte på en sang som nesten fikk meg til å gråte, men istede for å uttrykke følelser, som man egentlig skal gjøre, satte jeg meg ned og skrev. Det samme gjelder idag. Jeg kunne sikkert trengt å skreket av mine lungers makt, men jeg vil ikke miste kontrol over meg selv, jeg kjemper hardt for å beholde den for tiden, for jeg vil ikke ende opp som jeg gjorde i juleferien. Det var ikke noe gøy. Ja, jeg hadde et lite mentalt sammenbrudd i juleferien, for de som bryr seg, som jeg vil tro er jævlig få. Men jeg driter i om folk bryr seg eller ikke egentlig. Jeg skriver blogg for min egen skyld, om noen leser, driter jeg i. Jeg vet jo at Karoline(<3) leser, og at hun bryr seg også, og det er jo koselig, men jeg lurer på hvor mange andre som faktisk tar seg bryet med å lese det jeg skriver. Sikkert ingen..

CARE!

Jeg skal forresten bli psykostalker. Bare så det er sagt. Ingen merker det likevell, det er jo ingen som legger merke til noen ting uansett. Det er sikkert fordi jeg er vandt med å ignoreres, og late som om alt er helt fint, når det føles som om hele fuckings verden er i ferd med å falle sammen. Tror egentlig det er hovedgrunnen til at jeg sluttet å uttrykke ekte følelser, de ble bare ignorert, alltid. Så gjør meg en tjeneste, du som leser, ignorer alt jeg sier om følelser. Da blir alt så mye bedre. Og for all del, skyv ansvaret over på andre, det gjør saken enda bedre! Og skulle enkelte komme til å lese bloggen, så er det IKKE ment som et personangrep, det er bare en generell komentar. Føler du deg truffet, ta det ikke opp med meg, ta det for all del opp med deg selv. Det er ofte en grunn til at folk gjør det de gjør, eller sier/skriver det de skriver/sier. Jeg lutter alltid øret, lurer på når noen skal ta seg tid til å høre på meg, uten at de skal snu det til en sak om seg selv, eller fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv.

Men uansett, nok utblåsning av aggresjon, tilbake til det opprinnelige blogginnlegget:

Dear Mariah! 26th of January 2011
I didn’t get much packing done yesterday. I even forgot to get some boxes for my stuff yesterday, because I bumped into Victor. Finally, it feels good knowing that I’m going back home to Norway, to Oslo, where all my old friends are, if they still want me that is.
I did get some small things packed though; my books, my Mac, the stationary one, and some of my DVD’s. I couldn’t pack away Chad Michael Murray just yet; I need someone hot to look at when I lose my motivation. It also helps me to watch a couple of episodes of Charmed, I love that show. Too bad there won’t be any more seasons though. My guitar, it never left my old room back home. My piano is already at Grandma’s, so no worries there.
Damn! I forgot to talk to my landlord yesterday! I have to do it tomorrow then; I have to tell him that I’ve found a perfect replacement for me(when it comes to renting the apartment that is), a young, insecure teenage girl, just like I once was. Her name is Mia, and just like me, she likes to make music, she sings and plays the guitar, I think.
But I got to go! Time for a last night out with the girls (And boyfriends, And gays^^) before I leave for home! I’m going to miss them all, Carrie, Camilla, John, Owen (Caroline’s hot boyfriend!), Eric and Caroline! Tell you all about it tomorrow, k? And I’ll even tell you something about each and every one of them, my .special and lovely friends!
Love, Cathy!


liker du det? hater du det? Vet du hva? jeg bryr meg ikke. I hvert fall ikke så veldig. Og uansett, hvordan skal du få fortalt meg hva du synes om du ikke kommenterer innlegget?