Tid!

YES!

Det er to dager igjen til jeg reiser til Oslo! Jeg gleder meg masse til å oppleve Maria Mena live, håper jeg ikke blir skuffa, selv om jeg ikke tror jeg blir det. Siden Maria har vært et forbilde for meg siden hun kom med første cden sin, Another Phase. Det er rart å tenke på hvor mye jeg egentlig har utviklet meg, siden jeg fikk den cden av Lasse, til i dag. Nå tenker jeg på all den nye musikken, alle de nye meningene, alle de nye tankene og standpunktene mine. Det er rart og tenke på at så mye har forandret seg, og at det faktisk er 6-7 år siden!

Personligheten min, den er vist litt lett formelig den. Men det er fordi jeg alltid tar til meg nye ting, tenker over dem, og velger ting som er fornuftige etter mine egne standpunkter.

Nå sitter jeg da altså i den tredje norsktimen på rad med Nina, det er litt kjedelig, men det er fordi det er så veldig mye informasjon på så veldig liten tid, selv om vi faktisk har tre norsktimer i strekk. Det er egentlig litt mye, om du spørr meg. Og det gjør du jo, egentlig, siden du er inne på bloggen min.

Vi har omtrent et halvt år igjen, og på disse 6 månedene skal vi rekke igjennom tre særemner, ett fordypningsemne, tentamner som kommer herfra og til evigheten, og kanskje forbi. Det er mye vi skal igjennom ja.

Tenk på at vi skal komme igjennom så mye, på så liten tid! Jeg klarer egentlig ikke å definere tid jeg. Det synes jeg er vanskelig, rett og slett.. 15 minutter *Vooooosh*, der har de gått. De får du aldri tilbake igjen. Er det ikke rart?

Vi får aldri igjen den historietimen vi hadde i dagtidlig. Du får aldri igjen den fine timen hvor du halvsov på bussen, mens du hørte på favoritt-cden din. Du får aldri de fem minuttene hvor du kranglet med broren din om hvem som skal ha den siste karamellen.

Det er rart, synes ikke du også?