two more days, and the world as we know it will end

Det er to dager igjen til jeg ikke lengre er elev i 3MD, det vil si, i hjertet kommer jeg alltid til å gå litt i 3MD, og vi kommer jo alltid til å være 3MD 08/09, det kan ingen ta ifra oss, men det føles tomt og litt sårt å ikke skulle reise tilbake til Vinstra til høsten, for å ha kor, sangtimer og norsk. Jeg håper ikke denne tomheten kommer til å følge meg mye, selv om jeg alltid kommer til å savne klassen:

-Marthes latterbrøl
-Ingvilds spontanitet og klemmehet
-Knut Andreas og hans evner som potet (han kan brukes til alt)
-Jazz-spillinga til Sven
-Maries til tider spesielle måte å forklare og reagere på ting
-Gards barskhet
-Juliane som alltid holder et smil, selv om det gjør vondt
-Malin og hennes meningers mot
-Sannas dramaqueeniske utbrudd
-Benediktes positivitet
-Rikkes ører, som alltid hører
-Bart og hans smittende humør
-Simen og hans antifeministiske "meninger"
-Karin, og hennes til tider blåste utsagn
-Karoline, og hennes herlige frekkhet (når den ikke er rettet mot en selv så klart)
-Kari, og hennes evige støtte og motivasjon
-Christoffer, og hans til tider brennende engasjement
-Live, og hennes laidbackhet
-Joacims smil, motiverende samtaler og humor
-Bjørn Kåre og hans gehør
-Inga, og hennes positivitet
-Mathilde, og hennes moderlighet
-Randi og hennes "æ kain godt lån dæ penga æ"
-Michael, og hans sanger

Jeg kommer rett å slett til å savne hele gjengen, som jeg har blitt så glad i! Selv om jeg kanskje ikke har snakket like mye med alle, så betyr de alle like mye for meg. Det er litt rart å tenke tilbake til tiden før vgs., for for meg føles det som om det er denne gjengen jeg har gått i klasse med de siste tolv årene.

Tenk på det, jeg er ferdig med tolv års skolegang. TOLV år! Det er mange år det. Og nå blir det enten fire eller to og et halvt år til med skole, også er jeg ikke lenger elev, da har jeg et yrke hvor jeg kan tjene penger for å betale ned fremtidige studielån, og til å forsørge meg selv.

Onsdag blir både en sorgens og en gledens dag. Sorgens fordi jeg skal skilles fra alle menneskene i klassen, gledens fordi jeg har fullført! Jeg var 5 cm unna å slutte for godt i mellom andre- og tredjeklasse. Det er det ingen som vet. Eller jo, nå vet jo alle som leser bloggen min det!

Jeg er glad i dere 24 nevnt over, bare så dere vet det!