Du verden så flott!

Skrevet av - Einar Almhagen
hentet fra - http://www.gd.no/kultur/article4208450.ece

- Du verden så flott, sa den eldre kvinnen på andre rad da klappsalvene omsider hadde gitt seg i aulaen på Vinstra vidaregåande skule torsdag kveld.

Forestillingen «Inner Scapes» er sjelden vare i disse trakter. Sjelden fordi den kombinerer dans, multimedia og sang. Legg til en habil pianist og strykere fra Valdres, så blir det en unik kombinasjon som vi ikke kan huske å ha sett maken til i regionen.

- Profesjonelt inntrykk

Forestillingen er basert på «Messe» av Steve Dobrogosz, opprinnelig et verk for blandet kor, strykere og piano. Musikk-, media og danselinja på skolen har dratt den litt lenger. Øystein Skar fra Vinstra er utdannet jazzpianist fra Norges Musikkhøgskole og har skrevet musikk som binder messesatsene sammen. Medielinja har bidratt med stillbilder og film på storskjerm, og sist, men ikke minst danselinja - som hele tiden var i fokus og bevegelse med uttrykksfull dans i går.

Når alle disse elementene smelter i hop, gir det inntrykk - profesjonelt inntrykk.

Samarbeid har vært stikkordet for hele satsingen, og en vellykket en, understreket rektor Åge Lesjø da han delte ut blomster i den herlige støyen av applaus. Skolen har hatt storsatsinger før, men ikke på dette nivået.

Hva er budskapet med forestillingen? Jo, å «utforske individets sin indre og ytre streben gjennom et kunstnerisk uttrykk», som det heter i programheftet. Hva vil det si å stå utenfor fellesskapet, å ha ulike drømmer og lengsler?

Gymsal ikke til å kjenne igjen

Skolens relativt nye Inntun får stå i fred. Forestillingen fremføres i gamle gymsalen, som for øvrig ikke er til å kjenne igjen. Scenen er trukket ned på gulvet, mens publikum har fått et provisorisk amfi å sitte på. Veggene er sorte, alt for å fremheve det kunstneriske uttrykket.

Danserne får mest oppmerksomhet, naturlig nok - der de ruller, hopper og snurrer seg over dansemattene. Diskret i bakgrunnen står koret, strykerne fra Valdres og en krumbøyd Skar over tastaturet.

Jo, vi likte dette. Det er noe befriende annerledes, energisk og - ja, rett og slett flott, som kvinnen bak oss uttrykte det.

Fredag er det to forestillinger til. Ikke et sete bør være tomt.