Livet, et puslespill?

hvorfor lever vi egentlig? Er det noen som har fasiten på det spørsmålet? Da vil jeg veldig gjerne ha den, for akkurat nå føler jeg ikke at noe stemmer.

Feil linje, feil skole, feil alt!

Så hvorfor gidde å prøve?

Fordi det ikke går ann å rømme fra problemene sine, det er det bare de feige som gjør. Fakta er det uansett hvordan du snur og vender på det. Ting innhenter deg uansett. Trust me, det gjør de virkelig.

Men det er jo lyspunkt også, det er jo det. Men de er for tiden temmelig små, så jeg vet egentlig ikke jeg. Det er så mye, men egentlig ikke. For jeg klarer å gjøre det meste, men jeg føler egentlig ikke at jeg gjør det beste jeg kan. Men jeg vet uansett at det er fordi jeg fortsatt er temmelig nede i en mørk liten dal.

Jeg prøver så godt jeg kan å møte ting med positivitet, men det er ikke alltid like lett. "Kommer dere forsent, uansett hvorfor, så blir det annmerkning". Så, om skolebussen setter seg fast i en grøftekant da, og du kommer 10 minutter for sent. Hva skal du gjøre da? Skal du nispurte til skolen for ikke å komme forsent? Om man da feks skulle komme til å kjøre ut oppe på Bratliflata, da er det nesten umulig å kunne spurte til skolen, det kommer garantert til å ta mer enn 30 min å komme seg til skolen da liksom. Firkanthet, det er ikke noe gøy det. Kanskje vi skal slipe ned kantene litt? og kanskje vi kan fargelegge det hvite, slik at alt ikke blir svart-hvitt?

I går var det fest, det var egentlig temmelig slitsomt. Det var ordentlig jag, musikken var trykkete, untatt så klart Queen og Big Bang. Det er ordentlig festmusikk som de aller fleste liker. Enkelte burde lære å kontrolere sine lyster også. Du går ikke bort til folk du ikke kjenner og skal ha dem til å suge deg liksom. Det er bare ekkelt og ukonfertabelt. Det er sånn man ikke gjør. Om du ikke vet det, er det på tide å starte i barnehagen igjen.

Men det var litt koselig også da, for jeg fikk snakka litt med Inga, litt med Ragnhild, litt med Rigmor og litt med Marthe og ReBecca også^^

Men hipp hurra, det er snart helg. Det skal bli så godt det! Og koselig, jeg gleder meg til å se Camilla, Inga og Beathe igjen! Fyy, jeg savner dem. Det blir liksom ikke Vinstra uten dem. Deprimerende egentlig, at jeg trenger dem for å ha det tipp-topp på Vinstra.

Jeg er allerede skolelei. Hvordan skal dette året gå?

Neei, nå tar vi en kjeks, det er en fantastisk ting når man er litt deppa. En kjeks! Kjeksen er nemmelig roten til alt godt!